(Hva saken gjelder)

I Innledning
(1) I forbindelse med overføringen av undervisningspersonalet fra det statlige til det kommunale tariffområdet fikk hovedtariffavtalen for kommuner m.v. pkt. 12.5 «Avlønning av vikarer» ved tariffrevisjonen i 2004 et nytt annet ledd med en tilpasningsbestemmelse for undervisningspersonale. Bestemmelsen angir en egen formel for beregning av timelønn for undervisning. På bakgrunn av den tidligere forståelsen og praktiseringen av en tilsvarende bestemmelse på det statlige tariffområdet, har det oppstått tvist om hvorvidt formelen angir timelønnssatser eksklusiv eller inklusiv feriepenger. Bakgrunnen for saken er i hovedtrekk:

II Tariffhistorien og tidligere praksis på det statlige tariffområdet
II,1 Situasjonen etter «UFA-kjennelsene» på 1980-tallet
(2) Forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet i grunnskolen og den videregående skolen hørte frem til 1. mai 2004 under staten ved Utdannings- og forskningsdepartementet og dets forløpere. Undervisningspersonalets lønns- og arbeidsvilkår var således ordnet ved et tariffavtaleverk som besto mellom staten og lærerorganisasjonene. Opprinnelig hadde undervisningspersonalet ingen ordning med opptjening av feriepenger. Som hovedregel fikk de i stedet utbetalt månedslønn for tolv måneder pr. år.

(3) Den 15. april 1988 avsa Statens lønnsutvalg som særskilt nemnd kjennelse i tvisten mellom staten og hovedsammenslutningene og Norsk Lærerlag i tvist om lønns- og arbeidsvilkår for undervisningspersonale ¿ den såkalte «UFA I-kjennelsen». I kjennelsen, som har status som tariffavtale, heter det blant annet:

«1.	Den årlige arbeidstid skal med virkning fra 1. august 1988 være 1717,5 timer netto. For arbeidstakere over 60 år skal den være 1680 timer netto. Den ekstra ferietid kan tas ut når som helst i ferieåret eller som fast reduksjon i undervisningsdelen i skoleåret.
...
4.	Undervisningspersonalet i grunnskolen og den videregående skole gis med virkning fra 1. mars 1988 ferie og feriegodtgjørelse i samsvar med reglene i ferieloven. Det forhandles mellom lærerorganisasjonene og KUD om tilpasninger.»

(4) De forhandlingene som her ble forutsatt av nemnda, førte ikke frem. Saken ble derfor fremlagt til ytterligere behandling av en voldgiftsnemnd, som den 11. januar 1989 avsa den såkalte «UFA II-kjennelsen». I kjennelsens pkt. 3 heter det blant annet at «[t]ilfeldige vikartimer ut over vanlig beskjeftigelsesgrad lønnes med 105 % av vanlig timelønnssats for undervisning». I pkt. 4 heter det blant annet at «[å]rslønnen, unntatt lønn i et tidsrom tilsvarende lovbestemt minimumsferie, danner grunnlag for beregning og utbetaling av feriepenger» og at perioden «1. mai 1988 ¿ 30. april 1989 anses som første ordinære ferieår med året forut som opptjeningsår».

(5) I rundskriv F-20/89, som er datert 10. februar 1989, redegjorde Kirke- og undervisningsdepartementet for sin forståelse av UFA II-kjennelsen. Lærerorganisasjonene bestred denne forståelsen på enkelte punkter, og fremsatte krav om forhandlinger om blant annet timelønnssatser og feriegodtgjøring. Slike forhandlinger ble gjennomført i perioden 8.¿10. mars 1989 mellom departementet og de berørte lærerorganisasjonene.

(6) I protokollen av 15. mars 1989 fra disse forhandlingene heter det blant annet:

«Partene ble enige om følgende til erstatning for Rundskriv F-20/89: I BEREGNING AV TIMELØNN Timelønn for undervisningstjeneste beregnes slik:
Timelønn	=	Brutto regulativlønn
		Leseplikt x 38
II FAST OVERTID: (jf. UFA II, slutning pkt. 3 - faste undervisningstimer). For at overtid skal sies å være fast må den være avtalt for ett skoleår, ett skolehalvår (5/12 år eller 7/12 år), eller for en periode av minst 5 måneders varighet. TILFELDIGE VIKARTIMER: (jf. UFA II, slutning pkt. 3 tilfeldige vikartimer) Med tilfeldige vikartimer forstås undervisningstimer som en lærer utfører i tillegg til egne undervisningstimer (utover tilsettingsprosenten) i en periode av kortere varighet enn periodene for fast overtid.
III BEREGNING AV FERIEGODTGJØRING Undervisningspersonalet har krav på feriegodtgjøring beregnet av arbeidsfortjenesten i opptjeningsåret. I arbeidsfortjenesten skal faste og variable tillegg og overtidstillegg inngå, men det skal gjøres fradrag for den feriegodtgjøring som blir utbetalt vedkommende i det foregående ferieåret. Fram t.o.m. 31.07.89 inngår ikke tilfeldige vikartimer, sensorhonorar og samlingsstyrergodt-gjøring i beregningsgrunnlaget F.o.m. 01.08.89 inngår tilfeldige vikartimer og samlingsstyrergodtgjøring i beregnings-grunnlaget. Sensorhonorar er fortsatt ikke med i beregningsgrunnlaget.»

(7) I formelen i protokollens del I refererte uttrykket «Brutto regulativlønn» til årslønnen. I divisoren refererte uttrykket «Leseplikt» til antall undervisningstimer pr. uke for vedkommende stilling, mens tallet «38» refererte til antall uker med undervisning i løpet av skoleåret. Timelønnen for undervisningstjeneste var altså en funksjon av brutto regulativlønn pr. år delt på antall faktiske undervisningstimer pr. år.

(8) Protokollen inneholdt også bestemmelser om beregning av feriepenger. Det het blant annet:

«5.	Beregning av feriegodtgjøring for opptjeningsåret 1.1.89-31.12.89
A.	For perioden 1.1. - 31.7 består beregningsgrunnlaget av:
	Brutto regulativlønn for avtalt beskjeftigelsesgrad i perioden 1.1-30.6.89, samt 8/26 brutto reg.lønn for avtalt beskjeftigelsesgrad i juli -89 (4/26 for arbeidstakere over 60 år som avvikler ekstraferie i det forkortede ferieåret).
	Feriegodtgjøring er inkludert i satsene for tilfeldige vikartimer, samlingsstyregodtgjøring og sensorhonorar. Lønn for dette inngår ikke i feriepengegrunnlaget.
B.	For perioden 1.8 – 31.12 består beregningsgrunnlaget av brutto regulativlønn for avtalt beskjeftigelsesgrad, faste og variable tillegg (unntatt sensorhonorar) og alle overtidstillegg. Feriegodtgjøring er ikke inkludert i satsene for tilfeldige vikartimer og samlingsstyrergodtgjøring. Lønn for dette inngår i beregningsgrunnlaget.»

(9) Det er på denne bakgrunn enighet om at ordningen fra 1. august 1989 var at den timelønn for tilfeldige vikartimer som ble beregnet i henhold til protokollens del I, ikke inkluderte feriepenger, og om at slik lønn i sin helhet skulle inngå i beregningsgrunnlaget for feriepenger.

(10) I samsvar med dette fastsatte departementet nye timelønnstabeller med satser for tilfeldige vikartimer på de ulike lønnstrinnene. Disse satsene kom til uttrykk i tabell 4 og tabell 5 i departementets rundskriv av 17. april 1989, som er betegnet som «Tillegg nr. 6 til F-3000 av 11. juli 1987». Begge disse tabellene gjaldt fra 1. april 1989. I en fellesmerknad het det:

«Fellesmerkn. til tabell 4 og 5: Fram t.o.m. 31.7.89 er timelønnssatsene inkludert feriepenger og slik godtgjøring skal derfor ikke med i feriepengegrunnlaget. Fra og med 1.8.89 skal godtgjøringen for tilfeldige vikartimer regnes med i feriepengegrunnlaget. Jf. F-32/89.»

(11) Da det viste seg å være behov for ytterligere presiseringer, ble det holdt nye forhandlinger mellom departementet og de berørte lærerorganisasjonene. For så vidt gjelder timelønnssatsene for tilfeldige vikartimer, ble det etablert et skille mellom fast tilsatte lærere på den ene side og timelønte lærere og eksterne vikarer på den annen side. I en protokoll av 23. juni 1989 er dette uttrykt slik i pkt. V:

«GENERELLE BESTEMMELSER
1.	Alle godtgjøringer som referer[er] seg til B-tabellen behandles som i staten for øvrig og skal med i feriepengegrunnlaget.
2.	Tilfeldige vikartimer med 105 % av vanlig timelønnssats for undervisning for undervisningspersonale som er tilsatt, behandles på samme måte som øvrige variable tillegg, dvs. at arbeidstakeren har krav på feriegodtgjøring i tillegg til timelønnssatser for ovennevnte undervisningstimer med virkning fra 1.8.89.
3.	Timelønte lærere og vikarer utenfra som blir lønnet med 100% av vanlig timelønnssats, har ikke krav på feriegodtgjøring i tillegg til denne timelønnssats.
	Etter reglene i ferieloven skal arbeidstakeren ha utbetalt feriepenger når de slutter. Det gjelder også timelønte lærere og vikarer utenfra.
	I skoleverket skal det utbetales feriepenger til disse på følgende måte:
	Feriepengene utbetales ved skoleårets slutt i juni.
	Ny timelønnstabell eksklusiv feriepenger sendes ut i F-3000.»

(12) I samsvar med dette fastsatte departementet nye timelønnstabeller for tilfeldige vikartimer. Samtlige satser i disse tabellene var ekslusiv feriepenger. Dette kom til uttrykk blant annet i rundskriv F-3000 av 2. juli 1990 ved at det ble fastsatt en separat tabell med timelønnssatser for «timelønte lærere og vikarer utenfra». Denne tabellen opererte med lavere kronebeløp på de respektive lønnstrinn enn tabellen for «tilfeldige vikartimer for pedagogisk personale i stilling i skoleverket». I forordet til rundskrivet het det om dette:

«Vi gjør oppmerksom på at samtlige satser for godtgjøringer nå er eksklusiv feriepenger. Disse skal således inngå i feriepengegrunnlaget, med unntak av sensorhonorar som ikke er feriepengeberettiget.»

(13) Denne ordningen sto etter det opplyste fast frem til 1996. I 1991 ble det inngått en tilpasningsavtale for skoleverket til fellesbestemmelsene i hovedtariffavtalen i staten. Denne tilpasningsavtalen er ikke fremlagt i saken.

II,2 Tilpasningsavtalen av 1995
(14) Den 6. september 1995 ble det inngått ny tilpasningsavtale for skoleverket for perioden 1. august 1996¿30. april 1998. I avtalen het det blant annet:

«Lønnsregulativets fellesbestemmelser Tilpasningsavtale for skoleverket Innledende merknader Lønnsregulativets fellesbestemmelser og deltidsavtalen for statstjenestemenn gjelder tilsvarende for undervisningspersonale i den del av skoleverket der staten er lønnsfastsettende myndighet. Dette gjelder undervisningspersonale på lønnsplanene 17.150 og 17.165. Merknadene til paragrafene nedenfor angir ordninger som gjelder spesielt for undervisningspersonale i grunnskolen, den videregående skolen, voksenopplæringen og folkehøgskolen. Det vil gå fram av den enkelte merknad om den helt eller delvis erstatter den enkelte paragraf eller gjelder i tillegg. … § 2. Definisjoner Merknad til nr. 2: Undervisning Timelønn for undervisning defineres slik:
Årslønn x (1717,5 t - (190 + 37,5)) Årsramme x 1717,5	=	Årslønn x 1490 Årsramme x 1717,5
Det er samme timelønnssats for arbeidstakere over og under 60 år. Arbeidstakere tilsatt for 1 måned eller mindre godtgjøres med timelønn for undervisning. Arbeidstakere tilsatt for mer enn 1 måned godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i time-lønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn 1 måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til deltidsstilling godtgjøres med timelønn for undervisning. Organiserte oppgaver Organiserte oppgaver utover den forholdsmessige del av 190-timersrammen og de 5 dagene (deltidsstilling) godtgjøres med slik timelønn (530 timer og 10 dager i folkehøgskolen): Årslønn 1850»

(15) I formelen for utregning av timelønn for undervisning refererte tallet «1717,5» til det årsverket som var fastsatt ved UFA I-kjennelsen i 1988. Tallet «190» refererte til det antall timer innen dette årsverket som ved egne arbeidstidsavtaler var blitt avsatt til organiserte oppgaver, mens tallet 37,5 refererte til det antall timer pr. år som var avsatt til kompetanseutvikling og planlegging. Uttrykket «Årsramme» refererte til det antall undervisningstimer som tillå det aktuelle fag pr. undervisningsår. Denne formelen representerte en videreføring av formelen i protokollen av 15. mars 1989, ved at timelønnen for undervisningstjeneste i utgangspunktet var en funksjon av årslønnen delt på antall faktiske undervisningstimer pr. år. De øvrige tallstørrelsene ble etter det opplyste trukket inn i formelen for å korrigere timelønnen for det antall timer innen årsverket som ikke var relatert til undervisning eller for- og etterarbeid til undervisning.

(16) Tilpasningsavtalen av 1995 inneholdt ikke særskilte bestemmelser om beregning av feriepenger av tilfeldige vikartimer. Forklaringene viser imidlertid at såvel departementet som representantene for Norsk Lærerlag (nå Utdanningsforbundet) var fullt innforstått med at formelen bygde på en forutsetning om at slike timelønnssatser som fremkom ved bruk av formelen, var inklusiv feriepenger. I et felles rundskriv av 19. september 1995 fra Norsk Lærerlag, Lærerforbundet og Skolenes Landsforbund til de tillitsvalgte i lærerorganisasjonene heter det således, under henvisning til den nye definisjonen av timelønn, at «[f]ra dette beregnede beløpet blir det også trukket ut et beløp tilsvarende feriepengeandelen».

(17) Ved rundskriv F-40/96, som er datert 14. juni 1996, fastsatte departementet nye timelønnstabeller for undervisning i skoleverket. I rundskrivet het det blant annet:

«Ny tilpasningsavtale til hovedtariffavtalens fellesbestemmelser; nye timelønnstabeller for undervisning/overtid fra 01.08.96 Ny tilpasningsavtale for skoleverket til hovedtariffavtalens fellesbestemmelser er gjeldende fra 01.08.96. Tilpasningsavtalen inneholder bl.a. nye regler om definisjon og beregning av ordinær timelønn for undervisningstimer og overtidsgodtgjøring for undervisningstimer. Departementet har som følge av dette utarbeidet nye tabeller med timelønnssatser (eksklusive feriepenger) for undervisning i grunnskolen, videregående skole og folkehøgskolen gjeldende fra 01.08.96. Tabellene følger vedlagt dette rundskriv. Departementet gjør spesielt oppmerksom på at fra 01.08.96 skal også overtid godtgjøres time for time iht fastsatte satser, for både pålagte spredte undervisningstimer utover årsrammen og avtalte overtidstimer, jfr. vedlagte timelønnstabeller. … Tabeller med timelønnssatser for ordinær undervisning (eksklusive feriepenger) - med virkning fra 01.08.96 - er utarbeidet etter formelen:
Regulativlønn x 1490
----------------------------	:	110,2 x 100
Årsramme x 1717, 5
Tabeller med timelønnssatser for undervisningsovertid (eksklusive feriepenger) - med virkning fra 01.08.96 - er utarbeidet etter formelen:
Regulativlønn x 1490
----------------------------	:	110,2 x 100 + 50 % / 100 %
Årsramme x 1717,5»

II,3 Tilpasningsavtalen av 2001
(18) Høsten 2001 forhandlet departementet og de berørte lærerorganisasjonene om revisjon av i alt åtte særavtaler for undervisningspersonale. Den 14. desember 2001 ble det også inngått revidert særavtale for skoleverket om tilpasning til hovedtariffavtalens fellesbestemmelser m.v. Den tidligere formelen for beregning av timelønn for undervisning ble videreført med endrede tallstørrelser som fulgte av endringer i særavtalen om arbeidstid for undervisningspersonalet. Videre ble det innført en ny bestemmelse som innebar at timelønnssatsene for vikartimer av inntil tre ukers varighet ville utgjøre kun 80 % av det beløpet som fulgte av formelen. De nye bestemmelsene lød slik:

«§ 2. Definisjoner Tilpasning til nr. 2: Undervisning Fra og med 01.01.02 defineres timelønn for undervisning (t1) slik:
Årslønn x (1687,5 t - (150 + 37,5))			=	Årslønn x 1500
Årsramme x 1687,5				Årsramme x 1687,5
Fra og med 01.01.02 defineres timelønn for tilfeldige vikartimer - dvs. vikartimer inntil tre ukers varighet - (t2) slik:
	t1 x 80/100
Det er samme timelønnssats for arbeidstakere over og under 58 år. Arbeidstakere tilsatt for 1 måned eller mindre godtgjøres med timelønn for undervisning jf. definisjon av t1 og t2 ovenfor. Arbeidstakere tilsatt for mer enn 1 måned godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn 1 måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til deltidsstilling godtgjøres med timelønn for undervisning, jf. dog tilpasning til § 13 tredje ledd. Organiserte oppgaver Organiserte oppgaver utover den forholdsmessige del av 150/160-timersrammen og de 5 dagene (deltidsstilling) godtgjøres med slik timelønn (530 timer og 10 dager i folkehøgskolen):
	Årslønn
	1850»

(19) Etter det som er opplyst, fortsatte departementet den praksisen som var innledet i 1996 ved rundskriv F-40/96. Det fremgår av departementets rundskriv F-022-02 av 26. juli 2002 at det også i de nye timelønnstabellene for undervisning i skoleverket ble fastsatt nettosatser som tilsvarte det beløp som fremkommer ved bruk av den ovennevnte formelen med fradrag for eller «uttrekk» av 12 % feriepenger.

(20) Ved kongelig resolusjon av 31. januar 2003 ble det fastsatt at forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet i skolen med virkning fra 1. mai 2004 skulle overføres til den enkelte kommune og fylkeskommune. I praksis ble forhandlingskompetansen i forhold til samtlige av landets kommuner og fylkeskommuner, med unntak av Oslo, med dette lagt til KS (tidligere Kommunenes Sentralforbund, nå også betegnet som Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon).

III Tarifforhandlingene i 2004
(21) Tarifforhandlingene i kommunal sektor pr. 1. mai 2004 ble gjennomført mellom KS og forhandlingssammenslutningene i kommunal sektor, herunder Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO), hvor Utdanningsforbundet er medlem siden 2001. Etter den nevnte overføringen av forhandlingsansvaret var det på det rene at det i forbindelse med dette tariffoppgjøret måtte etableres et nytt tariffavtaleverk for undervisningspersonalet i kommunal sektor. Det var imidlertid uenighet mellom partene om måten dette skulle gjennomføres på.

(22) Partene forhandlet først om arbeidstid. Den 10. mars 2004 ble det inngått revidert særavtale om arbeidstid for undervisningspersonalet. I denne avtalen het det blant annet:

«A.	Sentral avtale.
1.	Undervisningspersonalets samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer. Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. I tillegg avsettes 1 uke til kompetanseutvikling og planlegging m.m.
2.	Inndeling av årsverket. Lærernes arbeidstid deles i skoletid/fellestid og selvstendig tid. Størrelsen på skoletiden/fellestiden skal være slik at den ivaretar behovet for skoleutvikling (jf innledningen til avtalen) og andre fellesoppgaver i tråd med skolens pedagogiske plattform. Det skal også legges til rette for at den individuelle fleksibiliteten til undervisningspersonalet ivaretas. Det åpnes for at nedennevnte timefordeling kan fravikes ved lokale tilpasninger jfr. pkt. B.
	Skoletid/fellestid er:
	Barnetrinn:	1300 timer
	Ungdomstrinn:	1225 timer
	Videregående yrkesfag og almennfag:	1150 timer
	Resten av årsverket er selvstendig tid. I skoletid/fellestid inngår bl.a. følgende aktiviteter: undervisning, planlegging, samarbeid, kontakt lærer/foresatt, kompetanseutvikling og for- og etterarbeid. I selvstendig tid inngår for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Timetallet i skoletid/fellestid omfatter også 39. skoleuke med 37,5 timer:
3.	Av skoletiden/fellestiden nyttes den tid til undervisning som framkommer som årsrammer i vedlegg til gjeldende arbeidstidsavtale ut skoleåret 2005/2006. Vedlegget er en del av tariffavtalen. Partene er enige om at det skal forhandles fram en ny avtale i 2006. Erfaringene og kvalitetsutviklingen som skjer i perioden (jf innledningen til avtalen), skal være grunnlag for forhandlingene om en ny avtale som skal erstatte arbeidstidsavtalen med tilhørende lesepliktavtaler fra skoleåret 2006/2007.
4.	Lærernes skoletid/fellestid fordeles med maksimalt 37,5 timer pr. uke og maksimalt 9 timer pr. dag innenfor de 39 ukene. Det settes opp arbeidsplaner etter drøftinger lokalt. Arbeidsplanene skal som et minimum angi skoletid/fellestid, inkludert undervisningstid, innenfor planperioden. Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt mest mulig jevnt over planperiodene.»

(23) I note 3 til disse bestemmelsene het det:

«Partene er enige om at arbeid utover årsrammer/arbeidsplaner m.m. godtgjøres/kompenseres som i dagens avtaleverk.»

(24) De generelle tarifforhandlingene ble innledet 31. mars 2004, ved at KS og forhandlingssammenslutningene utvekslet krav og tilbud. I KS' «krav/tilbud nr. 1», som anga «hovedlinjer» for oppgjøret, het det blant annet:

«A)	KS vil legge følgende hovedelementer til grunn:
1	Tariffoppgjøret gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som tar hensyn til den anstrengte kommuneøkonomien og resultatet i andre tariffområder
2	Kommunene, fylkeskommunene og virksomhetenes behov for handlingsrom i arbeidsgiverpolitikken
3	Undervisningspersonalets avtaler tilpasses og integreres i kommunalt tariffavtalesystem»

(25) I UHOs «krav nr. 1» av samme dato het det blant annet:

«3. SKOLEVERKET UHO krever at overføringen av undervisningspersonalet til det kommunale avtaleverk skjer slik at de bestemmelser som gjelder alt undervisningspersonale inklusive skolelederne, i hovedsak samles innen et eget selvstendig område i hovedtariffavtalen. Området må inneholde lønns- og forhandlingsbestemmelsene for alle skoleverkets ansatte. Dette må skje på en slik måte at ’en ivaretar undervisningspersonalets rettigheter og særegenhet’. Bærende elementer i undervisningspersonalets avtaleverk videreføres, og de realverdier som i dag ligger i dette avtaleverket bringes videre.»

(26) I løpet av forhandlingene ble det oppnådd enighet om en avtalemodell som innebar at særbestemmelsene for undervisningspersonale skulle innarbeides som såkalte «tilpasningsbestemmelser» i den eksisterende hovedtariffavtalen for kommuner m.v. Om forløpet av disse forhandlingene vises det også til gjengivelsen av partenes anførsler nedenfor.

(27) I et av KS' innledende «krav/tilbud» var det fremsatt tilbud om følgende tilpasningsbestemmelse til den tidligere hovedtariffavtalens pkt. 12.9 om avlønning av vikarer:

«12.5 - Avlønning av vikarer (Tidl. 12.9)
Lønn for vikarer beregnes ut fra de bestemmelser som gjelder for stillingen. Har en særlige vansker med å rekruttere til vikariatet, kan det gis en særskilt lønnskompensasjon, jf. kap. 4 pkt. 4.3.3 og kap. 5 pkt. 5.3, ved vikariater på inntil 1/2 års varighet.
Tilpasning for undervisningspersonalet: Beregning av timelønn for undervisning av under 1 måneds varighet Definisjoner: Årslønn / vedkommende lærers årslønn i hel stilling Fellestid - Avtalt fellestid for aktuelt skoleslag (1300, 1225 eller 1150 timer) Årsramme - Undervisningstid pr. år for aktuelt skoleslag/fag.
Formel:	Årslønn x (1687,5 / (Fellestid / årsramme))	= timelønn»
	Årsramme x 1687,5

(28) Dette tilbudet ble i utgangspunktet avvist av Utdanningsforbundet, som senere kom tilbake med et muntlig forslag om at faktoren «1500» i den formelen som inntil da hadde stått i § 2 i den reviderte tilpasningsavtalen mellom staten og Utdanningsforbundet, skulle reduseres til «1400». Denne løsningen ble akseptert av KS og deretter tatt inn i riksmeklingsmannens senere vedtatte forslag.

(29) Hovedtariffavtalen mellom KS og Utdanningsforbundet for perioden 2004¿2006 fikk etter dette blant annet følgende bestemmelser:

«§ 6	Overtid - forskjøvet arbeidstid
…
6.4	Divisor
	Overtidstillegg utregnes etter 1850 timer pr. år. Ved akkord beregnes prosenttillegget av den ordinære lønn.
Tilpasning for undervisningspersonalet: Overtidstillegg for undervisning beregnes ut fra timelønn for undervisning (jf. § 12.5).
…
7.3.2	Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven § 10 og utgjør 12,0 % (14,3 % for arbeidstakere over 60 år).
…
12.5	Avlønning av vikarer
	Lønn for vikarer beregnes ut fra de bestemmelser som gjelder for stillingen. Har en særlige vansker med å rekruttere til vikariatet, kan det gis en særskilt lønnskompensasjon, jf. kap. 4 pkt. 4.A.3 og kap. 5 pkt. 5.3, ved vikariater på inntil 1/2 års varighet.
Tilpasning for undervisningspersonalet: Beregning av timelønn for undervisning
Formel:		Årslønn x 1400	= timelønn»
		Årsramme x 1687,5

(30) Bestemmelsen i den foran omtalte tilpasningsavtalen av 2001 om reduserte satser for vikartimer av inntil tre ukers varighet, ble ikke ført videre i hovedtariffavtalen av 2004.

IV Tvisteforløpet og tvisteforhandlingene
(31) I juni 2004 la KS ut følgende meddelelse på sine nettsider:

«Diverse spørsmål – undervisningspersonalet Med bakgrunn i diverse henvendelser, delvis med henvisninger til råd og veiledning fra andre enn KS, finner vi grunn til å be kommuner og fylkeskommuner være oppmerksom på følgende: Timelønn for undervisning Det er formelen som KS har lagt ut HER (fra PAI-Datainnsamling), med uttrekk av feriepenger, som skal benyttes i den lønnstekniske beregningen av timelønn for undervisning, og det er dette som er kostnadsregnet i årets oppgjør. Grunnen til uttrekk av feriepenger er at det er et nettoårsverk (1687,5 timer) - der ferie og bevegelige helligdager er fraregnet - som er beregningsfaktor i formelen i HTA kap. 1 pkt. 12.5. Dette i motsetning til den ordinære årstimefaktoren som angir et bruttoårsverk på 1950 timer.»

(32) Utdanningsforbundet reagerte umiddelbart på dette og ba KS om forhandlingsmøte. Tvisteforhandlingsmøte ble holdt 12. januar 2005. I protokollen fra møtet heter det:

«KS anførte: Timelønn blir til vanlig beregnet på grunnlag av et bruttoårsverk (inkl. ferie og bevegelige helligdager). For timelønte i kommunene, inkludert lærere når de utfører annet arbeid enn undervisning, blir timelønnen beregnet etter 1950 timer pr. år (37,5 timer x 52 uker). Timelønn for undervisning blir beregnet på grunnlag av et nettoårsverk (1687,5 timer) der ferie og bevegelige helligdager er trukket ut. Dette gir en høyere timelønn.

Undervisningspersonalet fikk i flg. kjennelse i særskilt nemnd fra 1989 ferie og feriegodtgjøring i samsvar med reglene i ferieloven og i staten. I perioden fra 1989 til forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet ble overført til staten til kommuner og fylkeskommuner 01.05.04, har timelønn for undervisning blitt beregnet på grunnlag av et nettoårsverk, og feriepengene har blitt trukket ut ved beregning av timelønnen. Dette var en ren lønnsteknisk beregning, og ikke en del av tariffavtalene.

Formelen for beregning av timelønn for undervisning ble videreført, unntatt faktoren 1500 som ble endret til 1400, ved overgangen fra statlig til kommunalt avtaleverk. KS så derfor ingen grunn til å ta opp spørsmålet om eventuelt uttrekk av feriepenger ved forhandlingene, men så på dette som en ren teknisk videreføring av tidligere ordning.

Utdanningsforbundet anførte:

Ved hovedtariffoppgjøret pr 01.05.2004 ble det inngått et nytt samlet avtaleverk for undervisningspersonalet som følge av overføringer fra statlig til KS tariffområde.

I forhandlingene mellom Utdanningsforbundet og Kommunenes Sentralforbund om det nye avtaleverket, krevde og fikk KS sitt avtalesystem lagt til grunn for reguleringene for undervisningspersonalet. Utgangspunktet mellom partene var etter dette at det var avtalesystemet i KS som skulle følges, så sant annet ikke ble avtalt.

Partene gjennomgikk hver enkelt av særavtalebestemmelsene som var inngått med staten. Det ble inngått tilpasningsavtaler til det kommunale avtalesystemet der tidligere ordninger var ønsket videreført eller der hvor man ønsket alternative reguleringer for undervisningspersonalet, i forhold til de alminnelige bestemmelsene på kommunal sektor. Dersom KS hadde ment at deres eget avtalesystem ikke skulle legges til grunn for beregningsgrunnlaget for feriepenger av timelønn for undervisning, måtte de ha fremmet krav om tilpasninger for undervisningspersonalet på dette punkt.

Det følger av merknadene til § 1 i Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser: ’Det er foretatt tilpasninger til fellesbestemmelsene for undervisningspersonalet i skoleverket. Tilpasningene er tatt inn under de aktuelle bestemmelsene. Med begrepet undervisningspersonale forstås også skoleledere ved den enkelte skole.’

I dette ligger at når det ikke er avtalt særordninger eller gjort unntak, og det ikke er avtalt avvikende ordninger for beregningsgrunnlaget for feriepenger av timelønn for undervisning, er det derfor ikke adgang til å gjøre uttrekk av feriepenger i timelønn for undervisning i strid med inngått avtale.»

(33) Utdanningsforbundet brakte tvisten inn for Arbeidsretten ved stevning av 17. februar 2005. Hovedforhandling ble holdt 8. og 9. november 2005. Det ble gitt forklaringer av én representant for hver av partene. Tre vitner ble avhørt.